Det har ofte vært hevdet at det internasjonale samfunn ikke gjorde noe for å stanse folkemordet. Her trengs en presisering. Da massakrene hadde pågått i nær en måned og anslagsvis 100.000 mennesker var drept, var det faktisk mulig å få satt inn en internasjonal fredsstyrke. En slik styrke kunne ikke ha rettet opp det som så langt hadde skjedd, men den kunne ha begrenset det store omfang som folkemordet viste seg å få.

Den 3. mai 1994 meldte Associated Press om nødhjelpsarbeidere som forsøkte å nå ut til tusenvis av sultne, skrekkslagne mennesker som gjemte seg rundt om i Rwanda. Internasjonal støtte var samtidig under veis for å forsøke å få slutt på blodbadet. Opprørerne (RPF) sa fra om at de motsatte seg enhver form for intervensjon i Rwanda. «Hvis hensikten med en slik styrke er å stanse folkemordet, så er det for sent», uttalte Jacques Bihozagara i Rwandisk Patriotisk Front. Bihozagara sa at en slik styrke ville forhindre opprørerne fra å rykke fram mot regjeringsstyrkene, som han beskyldte for å ha begått massakrene.