Den norske regjering besluttet for vel et år siden å utlevere Charles Bandora til Rwanda. Bandora hadde da sittet i varetekt siden han kom til Norge og ble arrestert i juni 2010. Etter utleveringen sitter mannen fortsatt i varetekt, nå i det sentrale fengslet i Kigali, det som er kjent under navnet 1930. Navnet henspeiler på at fengslet ble bygget på 1930-tallet. Hvordan kan det være for Charles Bandora å sitte i varetekt nettopp der?

Lite eller intet er kjent om Bandoras situasjon. Media synes å ha glemt mannen og hans sak. Imidlertid, man kan få et innblikk i fengslingsforholdene ved å se på hva som skjedde med partileder Bernard Ntaganda. Han hadde vært med på å stifte et nytt politisk parti og hadde til hensikt å stille som kandidat ved presidentvalget i Rwanda i 2010. Han kom ikke langt i sin politiske karriere, ganske enkelt fordi han havnet i 1930-fengslet.

Bernard Ntaganda var med på å stifte det politiske partiet P.S. Imberakuri som i juli 2009 ble registrert som det første opposisjonspartiet i Rwanda. Ntaganda siktet mot å fremme nasjonal forsoning og likhet, for eksempel retten for alle til å minnes ofre fra konflikten i Rwanda på 1990-tallet. Han krevde respekt for grunnleggende menneskerettigheter og et rettssystem som skulle gi befolkningen likhet for loven.

Etter at det regjerende partiet RPF hadde gjort flere mislykkede forsøk på å nøytralisere P.S. Imberakuri, ble Bernard Ntaganda arrestert 24. juni 2010. Dette var samme dagen som aktuelle kandidater var forutsatt å skulle registrere seg for presidentvalget 9. august 2010. Ntaganda ble anklaget for å ha forstyrret den nasjonale freden, for divisjonisme, og for å ha organisert ulovlige demonstrasjoner. Han ble dømt til fire års fengsel. Fra hans sak ble behandlet i «high court» 2. november 2011 og til saken kom opp for appelldomstolen 27 april 2012 fikk ikke Ntaganda ført et eneste vitne til sitt forsvar.

Bernard Ntaganda ble etter arrestasjonen torturert og plassert i isolasjon. Den 14. oktober 2010 måtte han få øyeblikkelig hjelp på grunn av tortur som RPF hadde utsatt han for. Noen måneder senere ble han igjen ført tilbake til isolasjon, tortur og mishandling. På den tiden fikk han en medfange som var gitt i oppdrag å utsette han for alvorlig mishandling.  Medfangen urinerte ofte i Ntagandas mat. Etter at det ble oppdaget, ble Ntaganda i september 2012 overført fra høysikkerhetsfengslet 1930 i Kigali til et fengsel i Mpanga. Det var tydelig at dette skjedde av hensyn til mannens egen sikkerhet.

Siden Ntaganda ble overført til Mpanga fengsel har hans familie, som bor 80 km fra fengslet, måttet kjempe for å få brakt mat til han.  På grunn av lange avstander kunne familien bare bringe han fersk mat en gang i uken slik at han selv kunne koke i fengslets kjøkken. Denne situasjonen opphørte i januar 2013 da Ntaganda, sammen med Deo Mushayidi, leder for partiet PDP Imanzi, valgte å gå til sultestreik og krevde forbedrede fengslingsforhold. Senere nektet fengselsdirektøren Ntganda å ta imot mat en gang per uke. Han ble tillatt å ta imot mat bare en gang annen hver uke, alternativt kunne han kjøpe mat på fengslets kantine. Imidlertid, kantinen har normalt ikke ferske grønnsaker og andre matvarer.

Siden mai 2013 har det skjedd en dramatisk forverring av Ntagandas helsetilstand. Han ba gjentatte ganger om å få komme til lege, men ble avvist. Også familien ba om at han måtte få medisinsk behandling, men de oppnådde ingen ting. Så valgte Ntagandas politiske parti å be Det internasjonale Røde Kors om å besøke han i fengslet. Røde Kors sa seg villig til å besøke Ntaganda, men da de kom til Mpanga fengsel, ble de møtt av strenge vilkår. De fikk ikke lov til å besøke Ntaganda uten at det var fengselsvakter til stede under besøket. Røde Kors avslo en slik løsning og valgte å kontakte fengselsmyndighetene i Kigali. Derigjennom fikk de tillatelse til å møte Ntaganda uten vakter til stede. Etter dette besøket av Røde Kors fikk Ntaganda lov til å komme til lege.

Kilde: Opposition leader Bernard Ntaganda tortured in Rwandan prison