Seth Sendashonga – fanget under kryssild

Notis

Seth Sendashonga kjempet mot to rwandiske diktaturer: det som eksisterte før og det som fulgte etter folkemordet i 1994. Det er nylig utgitt bok om denne bemerkelsesverdige mannen som var innenriksminister i den første regjeringen etter RPFs maktovertakelse i 1994 og som fire år senere ble tatt av dage i Nairobi.

20130720-120109.jpg

Sendashonga engasjerte seg som studentleder mot partistaten til general Habyarimana. Det var dette som første gang tvang han i eksil. I 1991 sluttet han seg til general Paul Kagames Rwandisk Patriotisk Front (RPF). Han reformulerte opprørsbevegelsens politiske program og sørget for å knytte bånd til opposisjonen internt i Rwanda. Som Hutu i RPF navigerte han mellom to verdener; undergrunnsbevegelsen til Tutsier som hadde vokst opp i eksil, på den ene side, og toppfolkene i landets lovlige opposisjon, på den annen.

Da krigen og folkemordet var over, ble Sendashonga innenriksminister i den nasjonale samlingsregjeringen. Han trodde at han i denne posisjonen ville få innflytelse på det videre hendelsesforløp, men den gang ei. Maktesløshet kom til å prege hans virke der han opplevde å være med på å etablere et nytt diktatur. Det utviklet seg en alvorlig konflikt mellom Kagame og Sendashonga. Dette endte med splittelse i regjeringen i august 1995 og Sendashonga dro derpå i eksil i Kenya. Den 16. mai 1998 ble han drept på åpen gate i Nairobi.

For detaljer om boken, se litteraturliste.

Alle Hutuer er folkemordere, i følge Paul Kagame

Notis

Rwandas president Paul Kagame talte til ungdommen under arrangementet « Youth Connekt Dialogue » 30. juni 2013. Han var invitert av ministeren for ungdom og sport. Hensikten med Kagames møte med ungdommen, de som vokser opp etter folkemordet, var å snakke om fremitden, forsoningen og om ungdommens rolle i byggingen av et nytt Rwanda. Han rådet hutu ungdommer til å be om unnskyldning for folkemordet som, i følge hans utsagn, ble begått i deres navn. Les videre

Tidligere nærstående til Kagame rede til å vitne om attentatet 6. april 1994

Notis
nyamwasa rfi

Faustin Kayumba Nyamwasa, flyktning i Sør-Afrika

To tidligere nærstående til president Paul Kagame, som befinner seg som flyktninger i Sør-Afrika, og som franske påtalemyndigheter har anklaget for å ha vært med på attentatet mot flyet til president Juvenal Habyarimana 6. april 1994, har gjennom intervju med RFI (Radio France International) sagt seg villig til å avgi vitneforklaring overfor dommerne. Les videre

Kanada: Rwandisk flyktning frikjent for folkemord

Notis

jacques_mungwarere_vit_au_canada
Sarah Wallace/The Canadian Press

2013.07.05  Canadian court acquits refugee Jacques Mungwarere of genocide in Rwanda

2013.07.05  Génocide au Rwanda – Jacques Mungwarere acquitté de crimes contre l’humanité

Dommeren trodde ikke på aktoratets vitner, og for så vidt heller ikke på tiltalte. Han påpekte motsetningsforhold mellom vitneforklaringer og dertil fabrikasjon av bevis. Tiltalte ble frikjent da det ikke var bevist ut over enhver rimelig tvil at han var skyldig i de alvorlige forbrytelser som han var anklaget for. Mannen som jobbet som lærer i Rwanda i 1994 ble løslatt på stedet, etter lang tid i varetekt. Aktor hadde ikke bestemt seg for om påtalemyndigheten ville anke.

Michael Hourigan etterforsket attentatet mot president Habyarimana

Notis

hourigan

Michael Hourigan ledet ICTRs «National Team» i Rwanda. Det inngikk i etterforskningsgruppens oppdrag å undersøke hvem som sto bak terrorangrepet mot flyet til Rwandas president Juvenal Habyarimana. Da det fremkom bevis for at RPF og Paul Kagame sannsynligvis sto bak, fikk Hourigan ordre om å stanse etterforskningen. Hourigan valgte å fratre.

Her bringes linker til Nick McKencies reportasje i The Age 10. februar 2007.

Uncovering Rwanda’s secrets

UN «shut down» Rwanda probe

Michael Hourigan intervjues av Nick McKenzie, The Age

RPFs krigsforberedelser – oversett i norsk dom?

Standard

Påstanden om at hæren til Rwandisk Patriotisk Front skulle ha vært stasjonert ved grensen mot Uganda  inntil den angivelig skulle ha marsjert mot Kigali for å stanse folkemordet, synes å ha blitt lagt til grunn i Oslo tingretts dom mot Sadi Bugingo 14.02.2013. Dommens pkt 2, siste avsnitt, lyder slik:

Umiddelbart etter at folkemordet hadde startet iverksatte RPF en større motoffensiv for å avsette det som de anså som en folkemordsregjering. Den 7. april 1994 forlot RPF-troppene sine baser i nord, og gjenopptok åpen kamp mot den rwandiske hæren. Det var følgelig krig i landet mens folkemordet pågikk. Den væpnede konflikten mellom den rwandiske hæren og RPF var også med på å skape et miljø og en mulighet for de omfattende drapene på sivile. Folkemordet pågikk helt frem til RPF inntok hovedstaden Kigali, og erklærte full militær seier 18. juli 1994. RPFs maktovertakelse førte til en stor flyktningstrøm av sivile hutuer, myndighetspersoner og militære til andre land.

Et spørsmål som melder seg, er om påstanden om RPFs rolle i forhold til folkemordet er sann eller ikke. Et holdepunkt for at så ikke er tilfelle, finnes i kapittel 6 i den kanadiske forfatter og journalist Robin Philpots bok RWANDA: Crimes, mensonges et etouffement de la verite (RWANDA: Forbrytelser, løgner og den tilbakeholdte sannhet). Der gjengis forfatterens intervju med kaptein Amadou Deme, som var etterretningsoffiser i FNs fredsbevarende styrke i Rwanda (MINUAR) før folkemordet i 1994. Les videre

Mars 1994: RPF utplasserte tropper i demilitarisert sone

Notis

I en reportasje på NRK 20.09.2012, under rubrikken Fordypning, finnes følgende faktaboks om folkemordet i Rwanda i 1994:

Faktaboks 20.09.2012

Det er grunn til å merke seg hva som skrives om RPFs krigføring:

Etter folkemordet tok tutsimilitsen Rwanda patriotisk front (RPF) opp kampen mot regimet og gikk seirende ut av borgerkrigen.

Det siterte er ingen korrekt fremstilling av historiske begivenheter. RPF forberedte seg på gjenopptakelse av krigen i god tid før attentatet mot presidentflyet 6. april 1994, den hendelse som er kjent for å ha utløst folkemordet.

I en periode hvor det var avtalt våpenhvile mellom RPF og FAR (Rwandas hær) foretok RPF ulovlig oppbygging av våpen og ammunisjonslagre inne på rwandisk territorium. Forholdet ble observert av FNs observasjonsstyrke (UNOMUR) som holdt til i Uganda. Se egen notis om RPFs militære opprustning før april 1994.

I Rwandas hovedstad Kigali hadde RPF, ved sin militære gren RPA, etter avtale anledning til å ha en styrke på 600 mann. FNs fredsbevarende styrke i Rwanda, UNAMIR, ble nektet adgang til RPAs forlegning, og protesterte på det. UNAMIR avdekket også at RPF bedrev ulovlig utplassering av tropper i demilitarisert sone nord for hovedstaden, hvilket det også ble protestert på.

1994.03.03 Brev fra DALLAIRE til KAGAME. LETTER OF PROTEST OF RPF TROOPS IN THE DMZ AND EXPULSION OF UNAMIR DUTY PERSONELL FROM THE CND