Seth Sendashonga kjempet mot to rwandiske diktaturer: det som eksisterte før og det som fulgte etter folkemordet i 1994. Det er nylig utgitt bok om denne bemerkelsesverdige mannen som var innenriksminister i den første regjeringen etter RPFs maktovertakelse i 1994 og som fire år senere ble tatt av dage i Nairobi.

Sendashonga engasjerte seg som studentleder mot partistaten til general Habyarimana. Det var dette som første gang tvang han i eksil. I 1991 sluttet han seg til general Paul Kagames Rwandisk Patriotisk Front (RPF). Han reformulerte opprørsbevegelsens politiske program og sørget for å knytte bånd til opposisjonen internt i Rwanda. Som Hutu i RPF navigerte han mellom to verdener; undergrunnsbevegelsen til Tutsier som hadde vokst opp i eksil, på den ene side, og toppfolkene i landets lovlige opposisjon, på den annen.

Da krigen og folkemordet var over, ble Sendashonga innenriksminister i den nasjonale samlingsregjeringen. Han trodde at han i denne posisjonen ville få innflytelse på det videre hendelsesforløp, men den gang ei. Maktesløshet kom til å prege hans virke der han opplevde å være med på å etablere et nytt diktatur. Det utviklet seg en alvorlig konflikt mellom Kagame og Sendashonga. Dette endte med splittelse i regjeringen i august 1995 og Sendashonga dro derpå i eksil i Kenya. Den 16. mai 1998 ble han drept på åpen gate i Nairobi.

For detaljer om boken, se litteraturliste.